Klimaeffekt fra vår aktivitet
I 2024 har vi videreført arbeidet med å måle og rapportere klimaeffekten av våre investeringer. I år har vi ytterligere styrket integrasjonen av effektberegninger i investeringsprosessen, noe som har sikret en bredere forankring i organisasjonen og økt eierskapet til de klima- og bærekraftsutfordringene vi står overfor. Samtidig arbeider vi aktivt med rapportering og reduksjon av både egne utslipp og porteføljens samlede klimaavtrykk. Vår visjon ligger fast: Å etablere en praksis der måling av utslippsreduksjoner blir en naturlig del av investeringsbeslutninger, på linje med finansiell rapportering.
I 2024 har Nysnø videreført arbeidet med framoverskuende klimaeffektrapportering og styrket integreringen av beregninger i investeringsprosessen. Samarbeidet med Project Frame og fondsporteføljen har fortsatt, med god dialog og rapportering fra porteføljeselskapene. Investorer viser økende interesse for utslippsreduksjoner gjennom investeringer, i tråd med Artikkel 2.1c i Paris-avtalen. Nysnø har videreutviklet metodikk og klimamodeller samt fremmet en felles standard for beregning av unngåtte utslipp. Gjennom møter og kunnskapsdeling har vi styrket vår rolle som kompetansesenter, samtidig som flere porteføljeselskaper har startet arbeidet med å kvantifisere sin klimaeffekt.
Figur 7: Illustrasjon av Nysnøs årlige klimarapportering
Metodikk for beregning av fremtidige unngåtte utslipp
Nysnøs beregningsrammeverk, publisert i 2023 og tilgjengelig på vår nettside, danner grunnlaget for analysene av selskapene i porteføljen. Metoden bygger på utslippsfaktorer, scenarioantakelser og forventet selskapsutvikling.
Nysnøs metode er basert på samarbeidet med Project Frame, et internasjonalt nettverk ledet av Prime Coalition. Siden 2021 har vi vært aktive deltakere i nettverket, som nå består av over 905 medlemmer og representerer 345 investeringsselskaper med totalt 670,1 milliarder dollar i venture- og private equity-kapital under forvaltning. Nysnø og Project Frame publiserte sine rapporter i 2023, og oppdateringer av impact-beregninger pågår kontinuerlig (projectframe.how). Nysnø har deltatt aktivt både i prosjektets styringskomite og i ulike fagkomiteer.
Oppdateringer i metodikk
Nysnø har sett et behov for å oppdatere metodikken for unngåtte utslippsberegninger for en mer intuitiv og enkel kategorisering av klimaeffekter. Derfor har vi erstattet de tre begrepene «grunnleggende, muliggjørende og direkte indusert» og innført mer intuitiv tilnærming. Klimaeffekter klassifiseres nå i to kategorier:
- Transformerende effekter – når løsningen har en sterk og direkte kausal sammenheng med utslippsreduksjon.
- Bidragsytende effekt – når løsningen spiller en rolle i utslippsreduksjon, men ikke er den eneste avgjørende faktoren.
Denne klassifiseringen baserer seg igjen på to nøkkelkriterier:
- Kritikalitet – hvorvidt løsningen er essensiell for å oppnå klimaeffekten.
- Unikhet – hvorvidt løsningen er en banebrytende innovasjon eller en mer tilgjengelig teknologi med flere alternative løsninger.
Ved å innføre denne metodikken får vi en mer presis vurdering av klimaløsningers effekt og deres rolle i utslippsreduksjonberegninger.
Utslipp fra egen drift
Driften av Nysnø genererer klimagassutslipp som kan påvirke omgivelsene. For 2024 har vi videreført arbeidet med en omfattende kartlegging av disse utslippene, slik at selskapet kan jobbe målrettet for å redusere dem.
Nysnø rapporterer på Scope 1-3 fra egen drift i tråd med GHG-protokollen, og inkluderer så mye som praktisk mulig av Scope 3 i beregningene. I tillegg rapporterer vi på et utvidet Scope 3, også kjent som finansierte utslipp, som omfatter de indirekte utslippene selskapet har ansvar for gjennom eierskap i selskaper og fond.
For beregning av utslipp fra egen drift benytter vi en kombinasjon av kostnadsbaserte og aktivitetsbaserte estimeringer. Nysnø har verken produksjonsvirksomhet eller egne kjøretøy, og har derfor ingen utslipp i Scope 1. Scope 2-utslippene er beregnet til 0,9 tCO₂e, hovedsakelig fra strømforbruk i kontorlokalene. For 2024 er 16,3 % av utslippstallene fra Nysnø aktivitetsbaserte, en nedgang fra 2023 da flere av serviceleverandørene leverte på utslippstall som kunne erstatte kostnadsbaserte beregninger.
Scope 1-3 regnemetoder og definisjoner
Scope 1: Virksomhetens direkte utslipp. Eksempler: Virksomhetens kjøretøy og maskiner, fabrikker
Scope 2: Energiforbruk: Strøm og fjernvarme/kjøling.
Scope 3: Indirekte utslipp: tjenester og varer som virksomheten kjøper inn og selger. Eksempler: tjenester, avfall, forretnings-reiser, transport og distribusjon, bruk av solgte produkter. Kategorisert i 14 underkategorier
Kostnadsbasert utslippsrapportering: Knytter utgifter med til næringskoder og multipliserer med tilhørende utslippsfaktorer
Aktivitetsbasert utslippsrapportering: Utslipp basert på aktivitet, eksempelvis antall liter med karbonintensitet forbundet med forbrenning
Scope 3 – den største utslippskategorien
Scope 3-utslipp utgjør den største utslippskategorien for Nysnø og er beregnet til 141 tonn CO₂e i 2024, en økning fra 119 tonn CO₂e i 2023. Endringen skyldes primært en høyere investeringstakt sammenlignet med året før, som har medført økte utslipp knyttet til transaksjonsrelaterte tjenester. I tillegg har selskapets vekst, med fem nye ansatte, bidratt til en økning i utslipp.
De største utslippspostene innen Scope 3 er innkjøpte varer og tjenester, særlig juridiske og regnskapstjenester, samt rekruttering og forretningsreiser (se figur 8).
Til tross for økt investeringstakt og flere ansatte, har utslippene fra Nysnøs reiseaktivitet vist en markant nedgang. I 2023 utgjorde utslippene fra reiser 29 tonn CO₂e, mens de i 2024 ble redusert til 21 tonn CO₂e. Denne reduksjonen skyldes en målrettet innsats for mer effektiv reisevirksomhet, samt en overgang til mer klimavennlige transportalternativer, med tog som foretrukket reiseform.
Nysnø har redusert egne utslipp fra reiseaktivitet med 27% fra 2023 til 2024
For å ytterligere redusere utslipp har Nysnø iverksatt en rekke tiltak, inkludert tilbud om kollektivkort til ansatte, fortsatt oppfordring til miljøvennlig reisevirksomhet, samt valg av klimavennlige alternativer i både kantine og ved arrangementer. Vi prioriterer lokale leverandører og vil i økende grad etterspørre utslippsdata fra våre største tjenesteleverandører for å sikre et mer bærekraftig verdikjedeavtrykk.
Figur 8: Illustrasjon av Nysnø Scope 1-3 utslipp beregnet med MoreScopes verktøy
Finansierte utslipp
Nysnø viderefører arbeidet med rapportering av finansierte utslipp i samarbeid med klimarapporteringsplattformen Morescope. Gjennom denne løsningen får porteføljeselskaper tilgang til programvaren for å rapportere eller beregne sine utslipp, noe som bidrar til et mer presist klimaregnskap og økt bevissthet rundt klimaeffektberegninger.
For 2023 er Nysnøs indirekte utslipp fra porteføljeselskapene beregnet til 8 870 tCO₂e, justert for eierandel. Fondsporteføljen rapporterer i økende grad på sine klimautslipp, og de samlede direkte utslippene (Scope 1, 2 og 3) fra fondenes forvaltning er beregnet til 117 tCO₂e, basert på en rapporteringsgrad på 90 %, med enkelte justeringer forventet.
Per i dag har 35 % av fondsporteføljen rapportert på finansierte utslipp, som samlet utgjør 1 400 tCO₂e, justert for Nysnøs eierandel. Vi forventer ytterligere oppdateringer etter hvert som fondene fullfører sine egne rapporteringsløp.
Figur 9: Oversikt over utslipp i 2024: Nysnøs egne utslipp samt finansierte utslipp fra direkteporteføljen og fondsporteføljen
Investeringseffekt og unngåtte utslipp
Nysnøs viktigste nedstrømsaktivitet er investeringer i selskaper og fond som selger varer og tjenester. Ettersom vi investerer i selskaper som bidrar til utslippsreduksjoner, ligger den primære investeringseffekten i reduserte og unngåtte fremtidige utslipp.
Porteføljeselskapenes unngåtte utslipp rapporteres årlig og inkluderer både realiserte utslippsreduksjoner for rapporteringsåret og forventede unngåtte utslipp over en femårsperiode. Rapporteringen skiller mellom gjentakende eller engangseffekter, samt hvorvidt utslippsreduksjonen er transformativ eller bidragsytende.
For 2024 er de realiserte unngåtte utslippene fra porteføljeselskapene estimert til 870 000 tCO₂e (82 500 tCO₂e eierskapsjustert), hvor en betydelig andel klassifiseres som bidragsytende. De fremoverskuende unngåtte utslippene for perioden 2025–2030 er anslått til 16 millioner tCO₂e (1,1 millioner tCO₂e eierskapsjustert), hvor om lag en tredjedel av klimaeffekten vurderes som transformerende.
Disse estimatene er basert på porteføljeselskapenes forretningsplaner og vil endres over tid i takt med porteføljens utvikling.
Klimaeffekter fra porteføljen
Direkteportefølje
| Selskap | Klimaeffekt |
|---|---|
| I 2050 er det anslått at 7 % av verdens energiforsyning vil komme fra solpanel på tak. Otovo gjør det mulig for huseiere å investere i solcellepaneler og batterier gjennom deres markedsplass og samarbeid med installatører. | |
| Innfasing av fornybar energi vil kreve bedre utnyttelse og fleksibilitet i strømnettet. Smarte nettverk øker implementeringen av og tilgangen til fornybar energi. eSmarts AI-produkter forbedrer operasjonen dramatisk. | |
| Sensorer kan benyttes til å fremme ressurseffektivitet både innen energi og fysiske forsyningskjeder. Disruptive’s sensorer samler data kontinuerlig og leverer innsikt til et analyseverktøy valgt av brukeren. Storskala forsøk i forretningsbygg viser energibesparelser i størrelsesorden 30–50 % kun knyttet til belysning ved bruk av sensorer. Resultatet er en smartere ressursbruk, hvor bedrifter og enkeltpersoner kan ta beslutninger basert på sikre data, og dermed redusere forbruk og forbedre effektivitet. | |
| Solenergi fra både solparker og takmonterte solcellepaneler antas å utgjøre en vesentlig del av verdens energiforsyning innen 2050. Ifølge IEA sine framskrivninger vil solenergi utgjøre 60 % av den globale økningen i fornybar energi på 1200 GW de neste 5 årene. NorSun produserer høyeffektive monokrystallinske silisiumskiver med et av verdens laveste C02 avtrykk. | |
| Blått og grønt hydrogen som energibærer kan redusere klimagassutslipp i sektorer som det er krevende å transformere til nullutslipp på annen måte, for eksempel tungtransport, oppvarming og prosessindustrien. ZEG utvikler og produserer anlegg som kan produsere hydrogen fra naturgass (blått hydrogen) eller biogass (rødt hydrogen) med integrert karbongfangst. | |
| Landbrukssektoren er ansvarlig for 23 % av globale klimagassutslipp, og krever mer effektiv og bærekraftig praksis for å møte økende etterspørsel og samtidig redusere utslippene. Thorvald, en batteridrevet autonom traktor, bidrar til økte avlinger og et redusert klimagassavtrykk ved å erstatte plantevernmidler mot meldugg, med bruken av UV-lys. | |
| HIPtec fremstiller avanserte metallkomponenter av høy kvalitet med et lavt CO2 -avtrykk ved å kombinere høyt trykk med høy temperatur. Sammenlignet med tradisjonelle produksjonsmetoder er kostnadene lavere – og materialforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp er betydelig redusert | |
| Cenate produserer avanserte nanopartikler av silisium som kan øke energitettheten i litium-ionebatterier. Dette bidrar til et redusert behov for syntetisk grafitt, som i dag er et svært utslippsintensivt materiale å fremstille. Med rimeligere og mer effektive batterier i elektriske kjøretøy bidrar teknologien til økt elektrifisering globalt. | |
| Grønn transport er avgjørende for Norges mål om å halvere utslippene innen 2030. NFI har som mål å årlig redusere utslippene per nautiske mil med 6 %. | |
| Behovet for mer bærekraftige løsninger og nye forretningsmodeller er stort innen mobilitetssektoren. Elektriske personbiler og tilgangen på disse spiller en sentral rolle for å nå klimamålene. Casis bilabonnements-tjenester gir den nødvendige fleksibiliteten som møter moderne kundenes forventninger. | |
| Industrielle varmeprosesser er I dag hovedsakelig drevet av fossile drivstoff, og står derfor for en signifikant andel av klimagassutslippene globalt. IEA estimerer at varme står for omtrent halvparten av det globale energikonsumet, hvorav halvparten av det består av industrielle varmeprosesser. Heaten leverer en elektrisk varmepumpe, som kan brukes for temperaturer mellom 80 og 200 grader celsius, og bidrar dermed til å erstatte gassforbrenning i dette segmentet. | |
| Morrow utvikler og levere neste generasjons batterier med et nytt og innovativt katodemateriale (LMNO). Disse batteriene erstatter kobolt, reduserer nikkel og litium, og maksimerer bruk av rent og rikelig mangan. | |
| Gjennom smarte kameraer kan Spoor visualisere fuglens faktiske og forventede flyvebane. Løsningene deres skal bidra til å beskytte fugleliv, legge til rette for mer effektiv planlegging og drift av vindenergi, og dermed redusere klimagassutslipp. | |
l | Duckys teknologi kvantifiserer klimagassutslipp, og applikasjonene deres gir brukerne innsikt i klimaeffekten av eget forbruk. Selskapet har utviklet tre produkter rettet mot næringsliv, offentlig sektor og forbrukere. |
| Amina selger enkle, trygge og rimelige elbilladere. Aminas muliggjørende klimateknologi vil være en del av løsningen mot å elektrifisere den globale bilparken. | |
| Vårgrønn er en av de største eierne av Dogger Bank (UK). Ved ferdigstillelse, vil Dogger Bank være en av verdens største offshore vindfarmer med en installert kapasitet på 3.6 GW. | |
| Klesindustrien står for 10 % av verdens klimagassutslipp, og har store konsekvenser for vannforbruk, forurensning og avfall. Tise legger til rette for at en større andel av klær handles gjennom en sirkulær forretningsmodell noe som er viktig for å nå globale klimamål. | |
| Verdikjeden for sjeldne jordarter er i dag tungt konsentrert i Kina, med 80–90 % markedsandel. Dagens prosessering er svært utslippsintensiv, og REEtec anslår at sin nye prosess, hvor praktisk talt alle innsatsfaktorer gjenbrukes, vil redusere CO2 -utslippene med 90 % sammenlignet med andre ledende aktører. | |
| 3 % av globale klimagassutslipp kommer fra nærmere 130 000 skip. Metizoft leverer en softwareløsning som gir oversikt over klimagassutslipp fra bygging, drift og avhending. Softwaren gjør det mulig å identifisere tiltak innen design, drift og avhending av komponenter for å redusere utslippene fra maritim industri. | |
| Aqua Robotics leverer automatiserte og robotiserte not-vaskesystem til aquakulturbransjen som bedrer fiskehelsen. Løsningen bidrar til å redusere næringens klimafotavtrykk betydelig da behovet for båtanløp minimeres | |
| Byggebransjen står for 15 prosent av klimagassutslippene i Norge, og 40 prosent av det totale avfallet i Europa kommer fra denne sektoren. Vrex muliggjør digital gjennomgang av byggeprosjekter før de fysisk settes i gang, noe som gir muligheten til å identifisere forbedringer og potensielle feil tidlig i prosessen, som blant annet bidrar til redusert materialsvinn. | |
| MoreScope AS leverer en datadreven plattform som hjelper selskaper og investorer å kartlegge, forbedre og rapportere sine klimafotavtrykk. Automatiserte estimeringer av klimagassutslipp er basert på data fra den enkelte bedrift, som analyseres ved hjelp av algoritmer opprinnelig utviklet av SINTEF. MoreScope har også en funksjon for å estimere unngåtte utslipp/Scope 4. | |
| Maritime Robotics spesialiserer seg på utvikling av autonome systemer og ubemannede fartøy som reduserer behovet for tradisjonelle bemannede, dieseldrevne fartøyer. Dette gir både økonomiske og miljømessige fordeler ved å kutte kostnader, redusere utslipp og øke operasjonell effektivitet. | |
| Zinus leverer ladeløsninger for maritim sektor, som gjør det mulig for skip å koble seg til landstrøm og slå av fossildrevne motorer under havneopphold. Dette reduserer CO₂-utslipp betydelig og bidrar til global avkarbonisering av skipsfarten. | |
| Flocean har utviklet en dypshavsløsning for desalinering, som utnytter det naturlige trykket på 400 meter dyp til å trykksette vannet. Dette reduserer energibehovet betydelig sammenlignet med tradisjonelle metoder. Resultatet er både økonomiske og miljømessige gevinster gjennom lavere energiforbruk. Løsningen legger også til rette for bærekraftige verdikjeder, ettersom grønn teknologi ofte krever tilgang på store menger vann. | |
| 44.01 har utviklet en løsning som permanent fjerner CO₂ fra atmosfæren ved å mineralisere den i ultramafiske bergarter som naturlig binder CO₂. Prosessen etterligner og akselererer naturens egen karbonfangst, og er både sikker og varig. Slik bidrar 44.01 til netto negative utslipp og en mer bærekraftig fremtid. |
Fondsportefølje
| Selskap | Klimaeffekt |
|---|---|
| Investeringsfokuset er teknologier og virksomheter som skaper verdier gjennom fokus på bærekraft. Fondet investerer i selskaper innen ren energi og helse. | |
| Investeringsfokuset er teknologier innen fornybar energi, energilagring, mobilitet, avanserte materialer, ressurseffektivitet, teknologi innen mat og landbruk. | |
| EIP er en teknologifokusert ventureinvestor som investerer i selskaper innen elektrifisering, fornybar og distribuert kraftproduksjon, intelligente driftsløsninger, mobilitet, smarte hjem og byer, og cybersikkerhet. | |
| Fondet vil se etter digitale forretningsmodeller innen fornybar energi, akvakultur, helse, maritim sektor og finans, og investere der det er et positivt bidrag til ett eller flere av bærekraftsmålene. | |
| Verdens matsystemer står for over en tredjedel av globale klimagassutslipp, og forbruker stadig mer energi. Fondet vil investere i teknologidrevne selskaper som bidrar til et bærekraftig matsystem fra produksjon og distribusjon til forbruk. | |
| Hydrogen kan være en viktig energibærer for å redusere klimagassutslipp i sektorer hvor direkte elektrifisering er krevende, som industrielle prosesser og transport over lange distanser. | |
| Sykdom, parasitter og skader på oppdrettsfisk er bare noen av bærekraftsutfordringene dagens sjømatindustri står ovenfor. I tillegg trenger verden proteiner med et lavere miljø- og klimaavtrykk for å mette en stadig voksende befolkning. Ved å investere i selskaper som tilbyr løsninger for disse utfordringene, bidrar Bluefront til reduserte klimagassutslipp både direkte og indirekte | |
| Energisektoren skal omstilles, og det trengs nye innovative løsninger og klimateknologi for å erstatte fossile brennstoff, finne bedre løsninger for fornybar energi og fremme energieffektivisering. Løser vi dette vil det gi store reduksjoner i klimagassutslipp | |
| Ifølge FN er bymiljøer og urbane aktiviteter ansvarlig for omtrent 75 % av de globale CO2 -utslippene, og forbruker over to tredjedeler av verdens energi. Det enorme klimaavtrykket skyldes i hovedsak suboptimal planlegging, infrastruktur, og bruk av fossile brennstoff. Investeringsfokus er å finne nye måter å planlegge, bygge, administrere og drive verdens byer på for å oppnå store klimagasskutt. | |
| Fornybar energi, elektrifisering og dekarbonisering er helt avgjørende for å redusere verdens klimagassutslipp og nå netto-null innen 2050. Ved å investere i teknologi for energitransformasjon, bærekraftig forbruk og bærekraftige samfunn, vil Verdane Idun I bidra til direkte og indirekte reduksjon i klimagassutslipp. | |
| Fondets investeringsunivers vil være sentrert rundt fornybar kraftproduksjon, batteriproduksjon, hav- og landbasert vind, hydrogen- og amoniakkproduksjon, og karbonfangst- og lagring. Alle sektorer som vil være avgjørende for å få til dyp dekarbonisering. | |
| Alle investeringene skal ha et vekstpotensial innen investeringsområdene regenerere, forbedre og vitalisere. Dette omfatter selskaper som løser utfordringer knyttet til ressursknapphet, klimagassutslipp energitransformasjon, helse og velferd. | |
| Investeringsfokuset er teknologier innen fornybar energi, energilagring, mobilitet, avanserte materialer, ressurseffektivitet, teknologi innen mat og landbruk. | |
| Et todelt investeringsfokus på klima og sosial bærekraft. Fondets oppmerksomhet innen klima og miljø er rettet mot ren energi, elektrifisering, industri og infrastruktur, og mat og landbruk. | |
| Fondet har flere fokusområder blant annet oppskalering- og vekstselskaper innen grønn industriell omstilling. | |
| Fondet fokuserer på å støtte teknologiselskaper som fremmer bærekraft ved å redusere klimagassutslipp og øke effektiviteten. | |
| Verdane Idun II er et vekstfond som investerer på tvers av energiomstilling og ressurseffektivitet. | |
| Startuplab FF V er et pre-såkornsfond som investerer sektoragnostisk, med mål om at over 50 % av porteføljen skal være innen klima, miljø og energi. |