Årsrapport 2024

– Omstillingen Norge og Europa står overfor er krevende, men også full av muligheter, sier Hvam. EU har vært tydelig på at klimateknologi skal være en nøkkel i byggingen av fremtidig europeisk konkurransekraft, og har samtidig signalisert et stort behov for skaleringskapital. En robust og fleksibel kapitalstruktur som kan møte dette behovet vil bli avgjørende i årene som kommer. Til tross for utfordringene, er Hvam optimistisk.

Utviklingen av det norske fondsmiljøet

– De første norske risikokapitalfondene vi har klart å identifisere er Reitan Co Capital Partners og Northzone I, etablert på midten av 1990-tallet. Siden den gang har det skjedd en gradvis, men positiv vekst i antallet fond som investerer i tidligfase i Norge, sier Hvam.
I perioden 1996 til 2017 viser Nysnøs analyse et snitt på fire nye aktive eierfond per år, mens tilsvarende snitt fra 2018 til 2024 er seksten nye fond. Dette understøtter den positive utviklingen vi har sett i det norske markedet siden Nysnø ble etablert.

Ifølge Hvam så vi 16 nye aktive eierfond i Norge i 2024, en nedgang fra 19 per år i toppårene 2021 og 2022. Samlet sett så har utviklingen i fondsmiljøet gått i riktig retning siden starten på 2000-tallet noe som er viktig for å sikre en robust kapitalverdikjede for norske vekstselskaper.

– Samtidig må det understrekes at det norske økosystemet fortsatt er mindre modent enn i våre naboland, påpeker han.

En fersk rapport fra Menon Economics viser at ventureinvesteringer per innbygger i Norge er betydelig lavere enn i Sverige og Finland. – Dette er ikke et nytt funn, men et strukturelt problem som bør få større oppmerksomhet. Tilgang til risikokapital er avgjørende hvis norske selskaper skal hevde seg internasjonalt.

Figur 5: Ventureinvesteringer per innbygger (Kilde: Menon Economics, PEREP)

Klimafond på fremmarsj

Da Nysnø ble etablert i 2017, fantes knapt begrepet klimateknologi, og få fond var rettet mot dette området. Våre tall viser at 40% av de aktive eierfondene som er etablert i Norge siden 2018 er dedikerte klimafond, mens tilsvarende tall fra 1996-2017 var 6%. Snittet i hele perioden viser at 25% av alle nye fond i Norge har vært rettet mot klima og bærekraft.

– Det har vært en markant vekst, og jeg tør påstå at Nysnø har spilt en rolle i å mobilisere kapital mot klimafond, sier Hvam. – Rundt 50 % av våre fondsinvesteringer er i førstegangsfond, og nær 90 % er i førstegangsfond eller nye strategier hos etablerte forvaltere rettet mot klima og bærekraft.

Del av et større investeringsøkosystem

Nysnø har til nå investert 1,2 milliarder kroner i tidlig fase fond. De samme fondene har videre investert 47,9 milliarder kroner i underliggende selskaper, som til sammen er verdsatt til 383 milliarder kroner (målt som Fair Market Value, Q4 2024). Fondsporteføljen omfatter 325 selskaper, hvorav over 50 % er i Norge og Norden, og 75 % i Europa.

– På kort tid har Nysnø blitt en anerkjent fondsinvestor (Limited Partner (LP)) med tilgang til fond av høy kvalitet. Det er motiverende å se hvilken rekkevidde vi oppnår gjennom samarbeid med dyktige medinvestorer, sier Hvam.

Figur 6: Nysnøs fondsinvesteringer og fondenes totale investeringer.

Kapitalbroer til nye markeder

– Jeg er særlig fornøyd med at vi har klart å bygge kapitalbroer til internasjonale aktører som nå retter blikket mot det norske økosystemet. Det gir ikke bare tilgang på kapital, men også på kompetanse, nettverk og markedstilgang for norske selskaper, sier han.

Hvam peker på at oppskalering av unoterte vekstselskaper krever langsiktige, kompetente eiere som kan bidra aktivt til selskapenes utvikling. – Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å løse klimakrisen og for å etablere velfungerende grønne verdikjeder.

– Kapitalmangelen i utrullingsfasen er fortsatt betydelig, og det finnes få klimafokuserte vekstfond i Europa med en størrelse på over én milliard euro, legger han til.

Dagens fondsstrategi

Nysnøs fondsstrategi bygger på at fondsinvesteringer gir synergier med den direkte investeringsvirksomheten. Fondene må ha virksomhet i eller ut fra Norge, og mandat som støtter reduksjon av klimagassutslipp.

– Et viktig prinsipp er å investere jevnt over tid, såkalt vintage-strategi. Det gir lavere risiko og gjør porteføljen mer robust, sier Hvam. – Vi ser særlig etter fond med tydelig klimaorientering, dokumentert strategi og evne til å levere god avkastning.

Målet er å gjøre 3–5 nye fondsinvesteringer per år. I 2024 investerte Nysnø i fire fond: Verdane Idun, Core Equity, StartupLab og ett internasjonalt vekstfond som ennå ikke er offentlig annonsert. Porteføljen teller nå 20 fond.

Optimisme tross krevende marked

Det globale VC-markedet har ifølge analyseselskapet Pitchbook falt nær 50 % siden toppåret 2021, og fondene har i stor grad brukt de siste to årene på å støtte eksisterende porteføljeselskaper i et tørt exit-marked. Men Hvam ser tegn til bedring.

– Verdsettelsene er justert ned, og vi ser at transaksjonsaktiviteten er på vei opp. Fondsporteføljen vår er noe ned i 2024, men den presterer likevel bedre enn markedet for øvrig.

– Dette er ikke tiden for pessimisme. Tvert imot – nå er det mulig å finne attraktive investeringsmuligheter. Ved å være langsiktige og til stede i markedet gjennom hele syklusen, legger vi grunnlaget både for god avkastning og for å bygge neste generasjons klimateknologiselskaper, avslutter Lars Hvam.