Årsrapport 2024

Når vi ser tilbake på 2024, er det tydelig at perioden har vært preget av makroøkonomiske og geopolitiske svingninger. Usikkerheten har tiltatt i 2025, med en ny amerikansk administrasjon som utfordrer både internasjonale klimaavtaler og de etablerte prinsippene for global handel.

Høye kapitalkostnader, inflasjon og økt global konkurranse er betegnende for investeringsmarkedet i 2024. Venturekapitalmarkedet i Norge og Europa har vært svakt, med en nedgang på nærmere 50 % sammenlignet med toppårene 2021–2022, ifølge analysebyrået PitchBook. Klimateknologi fikk en oppblomstring fra 2018 til 2021. Da var det enkelt å finne kapital til grønne prosjekter. Med 68 nye selskaper notert på markedsplassene til Oslo børs ble 2021 et rekordår. Men så snudde markedet. Pareto sin Nordiske clean-tech indeks viser et fall på hele -67% i verdi fra høydepunktet i 2021 til 2024. Samme indeks viser en negativ endring på 25% i 2024.

Selv om Nysnø ikke investerer på børs, gir disse referansene et tydelig bilde av utfordringene ved å investere i umodne klimateknologiselskaper i dagens marked – enten man er en privat eller statlig investor. Når man vurderer resultatene til Nysnø – eller andre selskaper med tilsvarende mandat – er det avgjørende å gjøre en relativ vurdering opp mot aktører som opererer i samme marked. Samtidig er det krevende å finne gode sammenligningsgrunnlag for en nisjeaktør innen klimateknologi og tidligfaseinvesteringer i Norge. Langsiktigheten i investeringene tilsier at man bør være varsom med å legge for stor vekt på enkeltår. Markedet har vært krevende, både for venturekapital generelt og for grønne investeringer spesielt. Vi investerer alltid sammen med private investorer, på like vilkår. Når markedet for tidligfaseinvesteringer har vært utfordrende de siste to årene, deler vi smerten i et tøft marked med et større investorfelleskap av private aktører.

Våre finansielle resultater for 2024 reflekterer dette, med nedskrivninger som følge av et svakt marked og usikre utsikter. Resultat før skatt ble negativt 184,2 millioner kroner mot tilsvarende negativt resultat på 87,3 millioner kroner i 2023. Våre verdivurderinger gjøres i tråd med International Private Equity and Venture Capital Valuation guidelines (IPEV retningslinjer).

Resultatet er drevet av negative verdiendringer på flere enkelt investeringer og fond, samt et realisert tap som følge av at Norsun AS måtte begjære oppbud. Hoveddelen av investeringen i Norsun ble gjort i 2019-2021, før kollapsen i det europeiske solenergimarkedet og kundegrunnlaget for Norsun sin fabrikk i Årdal falt bort. Nysnø beholder sin eierandel i holdingselskapet, som viderefører satsingen i USA.

På den andre siden motvirkes resultatet av positiv verdiutvikling i andre investeringer, valuta- og renteeffekter, samt gevinst fra salget av porteføljeselskapet Heaten. Vi vet at det tar tid å bygge vekstselskaper, vi investerer i fremtidig lønnsomhet, og det er først ved salg av selskaper at avkastningen synliggjøres.

Høyere renter har gjort det stadig vanskeligere for tidligfase klimateknologiselskaper å få tilgang til risikokapital. Dette påvirker Norges konkurranseevne negativt når det gjelder å etablere og utvikle nye selskaper. Gjennom Nysnøs arbeid bidrar vi til å styrke Norges posisjon ved å sikre finansiering til vekstselskaper innen klimateknologi, og vi får med oss andre private investorer til å se i samme retning. Seks år etter vi begynte å investere har vi bidratt med kapital til mer enn 350 tidligfase selskaper, og for hver krone Nysnø har lagt på bordet har private investorer bidratt med nærmere seks kroner.

Norge ligger fortsatt bak våre nordiske naboland når det gjelder tilgang på risikokapital. Sverige og Finland har 2–4 ganger så mye tilgjengelig risikokapital per innbygger. Samtidig viser ny forskning fra EU-kommisjonen at statlige investeringsarmer sto for om lag 30 prosent av all venturekapital i Europa i perioden 2007–2021. Likevel er risikokapitaltilgangen i Europa fortsatt betydelig lavere enn i USA, noe som gjør offentlige investeringsaktører til en sentral del av det europeiske innovasjonsøkosystemet. Norske statlige investorer er med andre ord ikke unntaket – men en naturlig del av et større europeisk bilde.

Det norske tidligfaseøkosystemet er mindre modent, dels fordi kapital og kompetanse historisk har vært konsentrert om den bredere energisektoren, og dels fordi risikokapital ikke har vært en prioritert investeringsklasse. Men dette er i ferd med å endre seg. Vi står nå i en tid hvor vi trenger topplinjevekst i både etablerte og nye selskaper er avgjørende, og tilgang på vekstkapital er en forutsetning for et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv.

De to siste årene har selskapsverdsettelser, spesielt innen grønn teknologi, falt betydelig. Det øker sannsynligheten for nå å investere i lovende selskaper til mer attraktive verdsettelser. Gjennom 2024 har vi hatt en høy investeringstakt og gjort elleve nye investeringer. I tillegg har Nysnø gjennomført 13 oppfølgingsinvesteringer i ni av selskapene i direkteporteføljen, og solgt selskapet Heaten med god avkastning. Ved utgangen av året er Nysnø medeier i 24 selskaper og 20 fond. Samlet sett har Nysnø bidratt med kapital til mer enn 350 klimateknologiselskaper gjennom direkte eller indirekte investeringer via fond ved utgangen av året.

Salget av Heaten var en viktig milepæl i 2024. Vi investerte i selskapet i 2021, og jobbet aktivt som eier helt frem til salget. Vi er fornøyde med å ha funnet nye eiere som kan løfte den norskutviklede Heaten-teknologien videre ut i verden. Heaten sin varmepumpeteknologi er utviklet over mer enn ti år og med nye eiere om bord mener vi selskapet har fått en god plattform for å redusere karbonutslipp i industrielle prosesser samtidig som salget gav oss en god økonomisk avkastning.

De siste to årene har, som nevnt, vært krevende for investorer i tidligfase grønn teknologi. Rammevilkårene har endret seg raskt, og konkurransen fra Kina og USA er sterk. Denne typen investeringer krever et langsiktig perspektiv, og for å redusere risiko og øke avkastningen er det viktig å ha en tydelig 'årgangsstrategi' – altså en plan for å investere jevnt og trutt over tid, uavhengig av konjunkturene.

Dette prinsippet er særlig viktig innen risikokapital og private equity, hvor tidspunktet for investeringer har stor betydning for både verdsetting og avkastning. Mange investorer trekker seg unna i perioder med usikkerhet, men historien viser at de som investerer gjennom hele syklusen, ofte kommer best ut på sikt.

For investorer som ønsker å bygge en sterk og varig posisjon i venturemarkedet, er tålmodighet, disiplin og en gjennomtenkt årgangsstrategi avgjørende. Ved å investere i både gode og krevende tider, kan man utnytte markedssyklusene – i stedet for å bli styrt av dem. Det handler om evne og vilje til å være langsiktig.

Vi investerer i tidligfase, der verdiskaping tar tid og fremgang skjer gradvis. Verdiene ligger i det vi bygger – selskaper, teknologi og et mer robust økosystem for grønn innovasjon.

I en tid der Norden og Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, er det viktig å erkjenne at klimaendringer forsterker eksisterende konflikter og skaper nye trusler. Å investere i klimateknologi er derfor ikke bare et klimatiltak, men også en strategisk sikkerhetsinvestering. Jeg mener at Norge både har kompetanse og kapital til å akselerere den grønne omstillingen og styrke Europas strategiske autonomi. I dette landskapet mener jeg at Nysnøs rolle som en stabil og langsiktig investor er viktigere enn noensinne.

Et eksempel er Maritime Robotics, et av våre porteføljeselskaper som vi gikk inn i, i 2024. Deres autonome sjødroner reduserer behovet for fossildrevne fartøy, samtidig som de kan brukes i sikkerhetsoperasjoner – et godt eksempel på såkalt dual-use teknologi, et område som får økende oppmerksomhet i investormiljøer.

Til tross for at klimaspørsmålet har fått mindre plass i den offentlige debatten, ligger EUs grønne omstilling fast. Clean Industrial Deal, presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i februar 2025, er et svar på EUs behov for økt konkurransekraft, mer innovasjon og større investeringer i klimateknologi. Planen styrker europeisk industri og reduserer sårbarheten i verdikjeder, med mål om en fullstendig avkarbonisert og elektrifisert industri.

Europa står overfor et akutt investeringsbehov, og det er avgjørende å mobilisere både privat og statlig kapital. Hvordan kan Norge bidra til å styrke et Europa vi selv er avhengige av? Og hvordan sikrer vi at norske løsninger blir en del av Europas grønne plan

Vi mener at Nysnø er en del av svaret.