Klimaeffekt fra vår aktivitetDet var en viktig milepæl for selskapet da vi i 2023 for første gang lanserte et rammeverk for beregning av fremtidig klimaeffekt fra tidligfase investeringer, og anvendte dette på egen portefølje. I året som har gått har Nysnø videreutviklet metoden, og aktivt oppfordret andre investorer til å beregne klimaavkastningen fra sine investeringer. Kort sagt; vi må få flere til å telle utslipp på samme måte som vi i dag teller penger.
I 2023 har Nysnø fortsatt å fremme framoverskuende klimaeffektrapportering. Selskapet videreutviklet rammeverket for beregning av fremtidig klimaeffekt fra tidligfaseinvesteringer, både gjennom vår innsats i Project Frame og sammen med fondsporteføljen. Nysnø har også gjennomført en mer omfattende kartlegging av utslipp i forbindelse med egen drift, i tillegg til utvidet rapportering fra våre porteføljeselskaper.
Nysnø opplever at investorer i økende grad er opptatt av å bidra til å redusere utslipp gjennom sine investeringer. Artikkel 2.1c i Paris-avtalen belyser behovet for å få verdens kapitalflyt til å samsvare med globale klimamål. For å få dette til, må vi investere i de beste klimaløsningene. Det er essensielt å etablere en felles standard for beregning av unngåtte utslipp, slik at investorer effektivt kan måle klimapåvirkningen fra tidlige investeringer. Nysnø har for rapporteringsåret 2023 bygget videre på eksisterende klimamodeller for å estimere klimaeffekten fra våre investeringer.
Når investorer vurderer en investering, beregnes det en forventet økonomisk avkastning basert på fremtidig kontantstrøm og risiko. Vårt mål er å oppmuntre det globale investormiljøet til å innta en lignende tankegang for klimapåvirkning. I Nysnø har vi derfor aktivt jobbet med porteføljeselskap, fondsporteføljen og med økosystemet for å fremme nettopp dette. Nysnø har tatt initiativ til en rekke møter med investorer, selskaper og relevante organisasjoner for å spre kunnskap og motivere til økt fokus på kvantifisering av klimaeffekt ved gjennomføring av kapitalinvesteringer. Ressurser er blitt gjort tilgjengelig for porteføljen for å øke kunnskapsnivået i selskapene.
Våren 2023 inviterte Nysnø til et webinar for porteføljeselskapene og økosystemet med fokus på hvordan de kan jobbe med beregning av unngåtte utslipp. Mer enn 100 personer deltok i møtet. Videre tok Nysnø initiativ til en samling høsten 2023 for selskapets fondsportefølje. Hensikten var å diskutere ulike problemstillinger knyttet til metodikken for klimaeffektberegninger. Omtrent 80% av fondsporteføljen deltok. Det oppleves at både porteføljeselskapene og fondsforvalterne har økt oppmerksomhet på denne problemstillingen, og at Nysnø ansees som et kompetansesenter innen dette feltet.
I porteføljen er det en økende andel selskaper og fond som arbeider med å kvantifisere unngåtte utslipp. For 2024 vil Nysnø videreutvikle klimaeffektrapporteringen til å inkludere unngåtte utslippene generert via fondsinvesteringene der hvor man har tilstrekkelig beregningsgrunnlag tilgjengelig. Per 31.12.2023 gjør omtrent halvparten av fondene Nysnø har investert i, beregninger for å kvantifisere den realiserte klimaeffekten fra sine investeringer, og noen med framoverskuende beregninger.
Metodikk for beregning av fremtidige unngåtte utslipp
Rammeverket som Nysnø baserer sine beregninger på ble publisert i 2023, og ligger på selskapets nettside. Nysnø har gjennomført beregninger for de fleste selskapene i porteføljen, basert på utslippsfaktorer, scenarioantakelser og forventet selskapsutvikling.
Vi må sikre en standardisert metodikk som blir tilgjengelig for alle. Et felles rammeverk vil gode klimavalg og kanalisere kapitalen til de mest bærekraftige investeringene
Nysnøs metode bygger på samarbeidsprosjektet, Project Frame. Siden 2021 har Nysnø vært en aktiv deltaker i det internasjonale nettverket, Project Frame, ledet av Prime Coalition. Dette er en koalisjon av investorer dedikert til å etablere et metodologisk rammeverk for beregning av fremtidige utslipp. Koalisjonen har nå over 800 individuelle medlemmer, inkludert 340 venturekapital- og private equity-investorer som representerer 60 milliarder dollar til dedikerte klimainvesteringer og 470 milliarder dollar i forvaltningskapital. Nysnø og Project Frame lanserte sine rapporter henholdsvis i mars og april 2023.
Beregning av klimaeffekt
Nysnøs metodikk er publisert på selskapets hjemmesider. Den beskriver hvordan en kan beregne de unngåtte utslippene generert av en gitt klimaløsning, og fremgangsmåten kan i korte trekk beskrives med følgende steg:
- Effektliste: Identifiser alle effektene som bidrar til klimagassreduksjonen, en etter en. Sørg for at hver effekt er uavhengig for å unngå overlappende effekter. Gjentakelse og årsakssammenheng er to kriterier som brukes til å kvantifisere effektene. Engangseffekter skjer én gang ved produksjon eller forbruk, mens gjentakende effekter skjer over en lengre periode. Årsakssammenhengen beskriver årsaken til effekten og kan endre seg over tid. Direkte induserte effekter skjer når det er en høy grad av årsakssammenheng mellom klimaløsningen og reduserte klimagassutslipp, mens muliggjorte effekter beskriver andre effekter som skjer som et resultat av klimaløsningen.
- Referanselinje: Referanselinjen beskriver utslippsnivået til den gjeldende løsningen som klimaløsningen er med å erstatte og/eller forbedre. Å definere en referanselinje er viktig for å vurdere fremtidige utslippsreduksjoner, og det krever subjektive vurderinger. Ideelt sett bør referanselinjene være standardiserte og brukes på samme måte for å gjøre presise sammenligninger av beregnede unngåtte utslipp. I beregningene må man ta høyde for endringer mot et nullutslippssamfunn. Dynamiske referanselinjer som hensyntar denne utviklingen er derfor bedre egnet til å gi en mer realistisk klimaeffekt av investeringen.
- Attribusjon: Attribusjon handler om fordelingen av den totale mengden unngåtte utslipp på alle aktørene som gjorde dette mulig. Det kan enten være en horisontal attribusjon når de unngåtte utslippene er fordelt innenfor et økosystem av bidragsytere (eller en verdikjede), eller være en vertikal attribusjon når de unngåtte utslippene skapt av et selskap distribueres blant aksjonærene. For den horisontale attribusjonen benytter vi ved mangel av en fungerende kvantitativ metode, en kvalitativ tilnærming, hvor vi kategoriserer hver effekt som enten er direkte indusert eller muliggjørende. Dette setter oss i stand til å vektlegge de mest avgjørende bidragene. For den vertikale attribusjonen rapporterer vi de unngåtte utslippene til våre porteføljeselskaper justert for vår eierandel.
Vår metode bygger på det vi mener er beste praksis så langt, men anerkjenner at det finnes en rekke metodiske utfordringer ved beregning av unngåtte utslipp. Dette må forbedres i det videre arbeidet, inkl.; datatilgjengelighet og pålitelighet, attribusjon langs verdikjeden, mangel på en felles referanselinje, tredjepartsverifisering, mer forskning og utvikling av praktiske verktøy.
Utslipp fra egen drift
Driften av Nysnø genererer klimagassutslipp som kan ha en påvirkning på omgivelsene. For 2023 har vi gjennomført en mer omfattende kartlegging av disse utslippene slik at selskapet kan jobbe målrettet for å redusere disse utslippene.
Selskapet rapporterer på Scope 1-3 fra egen drift. Rapporteringen skjer i henhold til GHG protokollen, og inkluderer så mye som praktisk mulig av Scope 3 i beregningen. Nysnø rapporterer også på et utvidet Scope 3 eller finansierte utslipp, som er utslippene selskapet har et indirekte ansvar for gjennom eierskap i selskap og fond.
For å beregne utslippene i forbindelse med egen drift, benyttes en kombinasjon av kostnadsbasert og aktivitetsbasert estimering. Nysnø har ingen produksjonsvirksomhet eller egne kjøretøy, og dermed ingen utslipp i Scope 1 kategorien. Nysnøs Scope 2 er beregnet til 0,5 tCO2e, og kommer fra strømforbruk i kontorbygget.
Scope 1-3 – definisjoner
Scope 1: Virksomhetens direkte utslipp. Eksempler: Virksomhetens kjøretøy og maskiner, fabrikker
Scope 2: Energiforbruk: Strøm og fjernvarme/kjøling.
Scope 3: Indirekte utslipp: tjenester og varer som virksomheten kjøper inn og selger. Eksempler: tjenester, avfall, forretnings-reiser, transport og distribusjon, bruk av solgte produkter. Kategorisert i 14 underkategorier
Scope 1-3 regnemetoder og definisjoner
Kostnadsbasert: Knytter utgifter med til næringskoder og multipliserer med tilhørende utslippsfaktorer
Aktivitetsbasert: Utslipp basert på aktivitet, eksempelvis antall liter med karbonintensitet forbundet med forbrenning
Scope 3 er den største utslippskategorien for Nysnø. Denne er beregnet til 121 tonn i 2023, opp fra 85 tonn i 2022. Årsaken til økning i Scope 3 utslipp skyldes hovedsakelig økt investeringsaktivitet i Nysnø i 2023. Selskapet har i økende grad lagt til grunn aktivitetsbaserte utslippsestimeringer, som sammenlignet med kostandsbaserte estimeringer vil gi et mer korrekt bilde og estimat av de faktiske utslippene fra vår drift
For 2023 er 40,2 % av utslippstallene fra Nysnø aktivitetsbaserte. Dette er en andel vi har som ambisjon å øke til neste år. De største utslippspostene for vårt Scope 3, er innkjøpte varer og tjenester som inkluderer blant annet advokat og regnskapstjenester, samt reisevirksomhet.
Det er iverksatt flere andre utslippsbesparende tiltak som å tilby ansatte kollektivreisekort, oppfordre til effektiv og miljøvennlig reisevirksomhet, og etterspørre klimavennlige alternativer i kantine og på egne arrangementer med mer. For å minimere miljøpåvirkning fra varer og tjenester, vektlegges bruk av lokale leverandører og produsenter. Vi etterspør utslippsdata fra våre største tjenesteleverandører, og opplever at stadig flere fører egne klimaregnskap som deles med oppdragsgiver. Samlet sett får vi et mer realistisk estimat på våre Scope 3 utslipp.
Digitalt karbonavtrykk
Det internasjonale energibyrået, IEA, estimerer at datasentre i dag står for mellom 2-3% av globalt energikonsum, og antar at dette vil øke som følge av en økt bruk av kunstig intelligens og blokkjede-teknologi. I forbindelse med en økt bevissthet rundt digitalt avtrykk, har Nysnø kartlagt selskapets digitale avtrykk inkludert nettbruk, skylagring, samt utslipp forbundet med selskapets hjemmeside. Nettbruk og skylagring står for samlet 0,5 tCO2e.
For å analysere avtrykket fra nettsiden vår i 2023, engasjerte Nysnø selskapet Oslo Analytic. Hjemmesiden, www.nysnoinvest.no, genererte et estimert utslipp på 3,6 tCO2e i 2023. Vi forsetter et samarbeid med Oslo Analytic for å fortsette å være bevisst på og redusere vårt digitale klimaavtrykk
Finansierte utslipp
For å videreutvikle beregningen av selskapets finansierte utslipp, har Nysnø iverksatt et pilotprosjekt i samarbeid med klimarapporteringsplattformen Morescope. Nysnøs porteføljeelskaper har fått tilgang til programvaren for å enten laste opp, eller gjøre beregninger på sine utslipp. Dette bidrar til å gi oss et mer presist klimaregnskap, samt øker bevisstheten og kunnskapen om klimaeffektberegninger i selskapene. Nysnøs indirekte utslipp fra porteføljeselskapene er for 2023 beregnet til 15 155 tCO2e, justert for eierandel.
Nysnø opplever at fondsporteføljen fører gode klimaregnskap, både fra egen drift og fra porteføljeselskap. De direkte utslippene (Scope 1,2 og 3) fra driften til Nysnøs fondsportefølje er beregnet til 333 tCO2e for 2023, justert for vår eierandel i det respektive fondet. 20% av fondsporteføljen har til nå rapportert på finansierte utslipp, og totalt utgjør dette 1800 tCO2e, også justert for Nysnøs eierandel.
Unngåtte utslipp
Nysnø sin viktigste aktivitet nedstrøms er investeringer i selskaper og fond som igjen selger varer og tjenester. Gitt at Nysnø investerer i selskaper som bidrar til å redusere klimagassutslippene blir effekten av investeringene reduserte og unngåtte fremtidige utslipp.
For de unngåtte utslippene generert av porteføljeselskapene, rapporteres det årlig den realiserte utslippsreduksjonen, samt de planlagte unngåtte utslippene frem til 2030, i aggregert form. Denne rapporteringen er differensiert etter kategoriene; Gjentakelse (gjentakende effekt eller engangseffekt) og årsakssammenheng (direkte indusert eller muliggjørende). De realiserte unngåtte utslippene fra Nysnøs porteføljeselskap til og med 2023 er estimert til 890 000 tCO2e, hvor en stor andel er kategorisert som muliggjørende. Estimatet av porteføljens framoverskuende unngåtte utslipp forventes å variere over tid ettersom porteføljens sammensetning endrer seg, og forretningsplanene til selskapene utvikles. De framoverskuende unngåtte utslippene vil publiseres i Nysnøs klimaeffektrapport senere i vår.
I 2023 har vi:
I 2024 skal vi:
- Rullet ut et samarbeid med Morescope for utvidet utslippsrapportering for direkteporteføljen.
- Innhentet utslippsdata fra fondsporteføljen, som også inkluderer deres finansierte utslipp hos 95% av fondsporteføljen.
- Arrangert arbeidsmøte med fondsporteføljen for å oppfordre til beregninger av unngåtte utslipp.
- Rapportert på unngåtte utslipp hvor mulig, fra våre indirekte investeringer gjennom fondsporteføljen Gjennomført en vurdering og kvantifisering av Nysnøs digitale fotavtrykk.
- Forbedret eget klimagassregnskap, hvor 40,2% dekkes av en aktivitetsbaserte kalkulasjoner.
- Etablert en forventing til tjenesteleverandørene om klimaregnskap for 2023 og årene. fremover, samt innhentet mer presise utslippstall hvor mulig.
- Øke andelen rapporterte finansierte utslipp fra fondsporteføljen.
- Bidra til at flere av porteføljeselskapene jobber med å kvantifisere klimaeffekten fra sin løsning.
- Bidra til at flere i fondsporteføljen regner på den fremtidige klimaeffekten fra sine investeringer.
- Arbeide med tematikker rundt karbongjeld hos porteføljeselskaper for framoverskuende beregninger.
- Forbedre eget klimaregnskap ved å øke andelen aktivitetsbaserte kalkulasjoner Innhente mer presise utslippsdata fra tjenesteleverandørene.
Klimaeffekter fra porteføljen
Direkteportefølje
Selskap | Klimaeffekt |
I 2050 er det anslått at 7 % av verdens energiforsyning vil komme fra solpanel på tak. Otovo gjør det mulig for huseiere å investere i solcellepaneler og batterier gjennom deres markedsplass og samarbeid med installatører. | |
Innfasing av fornybar energi vil kreve bedre utnyttelse og fleksibilitet i strømnettet. Smarte nettverk øker implementeringen av og tilgangen til fornybar energi. eSmarts AI-produkter forbedrer operasjonen dramatisk. | |
Sensorer kan benyttes til å fremme ressurseffektivitet både innen energi og fysiske forsyningskjeder. Disruptive’s sensorer samler data kontinuerlig og leverer innsikt til et analyseverktøy valgt av brukeren. Storskala forsøk i forretningsbygg viser energibesparelser i størrelsesorden 30–50 % kun knyttet til belysning ved bruk av sensorer. Resultatet er en smartere ressursbruk, hvor bedrifter og enkeltpersoner kan ta beslutninger basert på sikre data, og dermed redusere forbruk og forbedre effektivitet. | |
Solenergi fra både solparker og takmonterte solcellepaneler antas å utgjøre en vesentlig del av verdens energiforsyning innen 2050. Ifølge IEA sine framskrivninger vil solenergi utgjøre 60 % av den globale økningen i fornybar energi på 1200 GW de neste 5 årene. NorSun produserer høyeffektive monokrystallinske silisiumskiver med et av verdens laveste C02 avtrykk. | |
Blått og grønt hydrogen som energibærer kan redusere klimagassutslipp i sektorer som det er krevende å transformere til nullutslipp på annen måte, for eksempel tungtransport, oppvarming og prosessindustrien. ZEG utvikler og produserer anlegg som kan produsere hydrogen fra naturgass (blått hydrogen) eller biogass (rødt hydrogen) med integrert karbongfangst. | |
Landbrukssektoren er ansvarlig for 23 % av globale klimagassutslipp, og krever mer effektiv og bærekraftig praksis for å møte økende etterspørsel og samtidig redusere utslippene. Thorvald, en batteridrevet autonom traktor, bidrar til økte avlinger og et redusert klimagassavtrykk ved å erstatte plantevernmidler mot meldugg, med bruken av UV-lys. | |
HIPtec fremstiller avanserte metallkomponenter av høy kvalitet med et lavt CO2 -avtrykk ved å kombinere høyt trykk med høy temperatur. Sammenlignet med tradisjonelle produksjonsmetoder er kostnadene lavere – og materialforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp er betydelig redusert | |
Cenate produserer avanserte nanopartikler av silisium som kan øke energitettheten i litium-ionebatterier. Dette bidrar til et reduserert behov for syntetisk grafitt, som i dag er et svært utslippsintensivt materiale å fremstille. Med rimeligere og mer effektive batterier i elektriske kjøretøy bidrar teknologien til økt elektrifisering globalt. | |
Grønn transport er avgjørende for Norges mål om å halvere utslippene innen 2030. NFI har som mål å årlig redusere utslippene per nautiske mil med 6 %. | |
Behovet for mer bærekraftige løsninger og nye forretningsmodeller er stort innen mobilitetssektoren. Elektriske personbiler og tilgangen på disse spiller en sentral rolle for å nå klimamålene. Casis bilabonnements-tjenester gir den nødvendige fleksibiliteten som møter moderne kundenes forventninger. | |
Industrielle varmeprosesser er I dag hovedsakelig drevet av fossile drivstoff, og står derfor for en signifikant andel av klimagassutslippene globalt. IEA estimerer at varme står for omtrent halvparten av det globale energikonsumet, hvorav halvparten av det består av industrielle varmeprosesser. Heaten leverer en elektrisk varmepumpe, som kan brukes for temperaturer mellom 80 og 200 grader celsius, og bidrar dermed til å erstatte gassforbrenning i dette segmentet. | |
Morrow utvikler og levere neste generasjons batterier med et nytt og innovativt katodemateriale (LMNO). Disse batteriene erstatter kobolt, reduserer nikkel og litium, og maksimerer bruk av rent og rikelig mangan. | |
Gjennom smarte kameraer kan Spoor visualisere fuglens faktiske og forventede flyvebane. Løsningene deres skal bidra til å beskytte fugleliv, legge til rette for mer effektiv planlegging og drift av vindenergi, og dermed redusere klimagassutslipp. | |
l | Duckys teknologi kvantifiserer klimagassutslipp, og applikasjonene deres gir brukerne innsikt i klimaeffekten av eget forbruk. Selskapet har utviklet tre produkter rettet mot næringsliv, offentlig sektor og forbrukere. |
Amina selger enkle, trygge og rimelige elbilladere. Aminas muliggjørende klimateknologi vil være en del av løsningen mot å elektrifisere den globale bilparken. | |
Vårgrønn er en av de største eierne av Dogger Bank (UK). Ved ferdigstillelse, vil Dogger Bank være en av verdens største offshore vindfarmer med en installert kapasitet på 3.6 GW. | |
Klesindustrien står for 10 % av verdens klimagassutslipp, og har store konsekvenser for vannforbruk, forurensning og avfall. Tise legger til rette for at en større andel av klær handles gjennom en sirkulær forretningsmodell noe som er viktig for å nå globale klimamål. | |
Verdikjeden for sjeldne jordarter er i dag tungt konsentrert i Kina, med 80–90 % markedsandel. Dagens prosessering er svært utslippsintensiv, og REEtec anslår at sin nye prosess, hvor praktisk talt alle innsatsfaktorer gjenbrukes, vil redusere CO2 -utslippene med 90 % sammenlignet med andre ledende aktører. | |
3 % av globale klimagassutslipp kommer fra nærmere 130 000 skip. Metizoft leverer en softwareløsning som gir oversikt over klimagassutslipp fra bygging, drift og avhending. Softwaren gjør det mulig å identifisere tiltak innen design, drift og avhending av komponenter for å redusere utslippene fra maritim industri. |
Fondsportefølje
Selskap | Klimaeffekt | |
Investeringsfokuset er teknologier og virksomheter som skaper verdier gjennom fokus på bærekraft. Fondet investerer i selskaper innen ren energi og helse. | ||
Investeringsfokuset er teknologier innen fornybar energi, energilagring, mobilitet, avanserte materialer, ressurseffektivitet, teknologi innen mat og landbruk. | ||
EIP er en teknologifokusert ventureinvestor som investerer i selskaper innen elektrifisering, fornybar og distribuert kraftproduksjon, intelligente driftsløsninger, mobilitet, smarte hjem og byer, og cybersikkerhet. | ||
Fondet vil se etter digitale forretningsmodeller innen fornybar energi, akvakultur, helse, maritim sektor og finans, og investere der det er et positivt bidrag til ett eller flere av bærekraftsmålene. | ||
Verdens matsystemer står for over en tredjedel av globale klimagassutslipp, og forbruker stadig mer energi. Fondet vil investere i teknologidrevne selskaper som bidrar til et bærekraftig matsystem fra produksjon og distribusjon til forbruk. | ||
Hydrogen kan være en viktig energibærer for å redusere klimagassutslipp i sektorer hvor direkte elektrifisering er krevende, som industrielle prosesser og transport over lange distanser. | ||
Sykdom, parasitter og skader på oppdrettsfisk er bare noen av bærekraftsutfordringene dagens sjømatindustri står ovenfor. I tillegg trenger verden proteiner med et lavere miljø- og klimaavtrykk for å mette en stadig voksende befolkning. Ved å investere i selskaper som tilbyr løsninger for disse utfordringene, bidrar Bluefront til reduserte klimagassutslipp både direkte og indirekte | ||
Energisektoren skal omstilles, og det trengs nye innovative løsninger og klimateknologi for å erstatte fossile brennstoff, finne bedre løsninger for fornybar energi og fremme energieffektivisering. Løser vi dette vil det gi store reduksjoner i klimagassutslipp | ||
Ifølge FN er bymiljøer og urbane aktiviteter ansvarlig for omtrent 75 % av de globale CO2 -utslippene, og forbruker over to tredjedeler av verdens energi. Det enorme klimaavtrykket skyldes i hovedsak suboptimal planlegging, infrastruktur, og bruk av fossile brennstoff. Investeringsfokus er å finne nye måter å planlegge, bygge, administrere og drive verdens byer på for å oppnå store klimagasskutt. | ||
Fornybar energi, elektrifisering og dekarbonisering er helt avgjørende for å redusere verdens klimagassutslipp og nå netto-null innen 2050. Ved å investere i teknologi for energitransformasjon, bærekraftig forbruk og bærekraftige samfunn, vil Verdane Idun I bidra til direkte og indirekte reduksjon i klimagassutslipp. | ||
Fondets investeringsunivers vil være sentrert rundt fornybar kraftproduksjon, batteriproduksjon, hav- og landbasert vind, hydrogen- og amoniakkproduksjon, og karbonfangst- og lagring. Alle sektorer som vil være avgjørende for å få til dyp dekarbonisering. | ||
Alle investeringene skal ha et vekstpotensial innen investeringsområdene regenerere, forbedre og vitalisere. Dette omfatter selskaper som løser utfordringer knyttet til ressursknapphet, klimagassutslipp energitransformasjon, helse og velferd. | ||
Investeringsfokuset er teknologier innen fornybar energi, energilagring, mobilitet, avanserte materialer, ressurseffektivitet, teknologi innen mat og landbruk. | ||
Et todelt investeringsfokus på klima og sosial bærekraft. Fondets oppmerksomhet innen klima og miljø er rettet mot ren energi, elektrifisering, industri og infrastruktur, og mat og landbruk. | ||
Fondet har flere fokusområder blant annet oppskalering- og vekstselskaper innen grønn industriell omstilling. | ||