Intervju: Firedobling av kapitaltilgang til grønn omstillingI fem år har Nysnø hentet inn, loggført, systematisert og analysert dealflow-informasjon i på mer enn 1730 selskaper og fond. Mye har skjedd i Jean-Baptiste Curiens tid som direktør for klimateknologi i Nysnø Klimainvesteringer.
- Vi har sett at selskapene som var i sin spede begynnelse i 2018 nå er klare for å skalere, sier forteller Curiens. Omstillingen Norge står foran er krevende. 2030 nærmer seg med stormskritt og de fleste sektorer blir hengende bakpå. Mye gjenstår, men Curien er optimistisk.
- For fem år siden jaktet flere med når vi snakket om omstilling. Viljen til å investere og endre innstilling har definitivt blitt mye større. Siden 2018 har vi vært i dialog med hundrevis av norske klimateknologiselskaper, og investeringene i disse har steget fra omtrent fire til 16 milliarder kroner. Det er betydelig, understreker Curien.
-Veksten i investeringer kommer i hovedsak gjennom et økende antall større finansieringsrunder. Investeringsdirektøren opplever at selskapene som henter kapital i større grad er kommet inn i en fase der prosjektene skal realiseres og bygges, og kapitalbehovet øker.
-Vi ser en økende tendens til at klimateknologi-prosjekter er av en mer industriell karakter og blir derfor naturligvis mer kapitalkrevende. Disse har en lengre tidshorisont og preges av andre typer risiko, mener han. En av teknologiene som har utpekt seg er karbonfangst og -lagring (CCS), noe som er helt unikt i verden. Det har vært imponerende å se norske selskaper ta på seg ledertrøya og si seg villige til å bygge verdikjeden fra bunn av, fra fangst til deponi i Nordsjøen. Det har vært et signifikant gjennombrudd’ sier Curien.
Forventer økt kapitalbehov
Da regjeringen lanserte veikartet for Grønt Industriløft i 2022 ble det skissert et behov for 60 milliarder kroner i risikokapital innen 2025 gjennom lån, garantier og egenkapital. Veikartet viser at vi nå står ovenfor en situasjon hvor vi må prioritere dyp dekarborisering og utvikling av nye grønne industrielle verdikjeder i Norge. Nysnø har fulgt denne utviklingen tett siden oppstart i 2017.
- I begynnelsen av 2023 viste et «øyeblikksbilde» av investeringsmulighetene i vår dealflow et kommunisert behov for mer enn 35 milliarder. kroner i risikokapital til prosjekter av grønn industriell karakter. Dette til tross for at den grønne industrielle utviklingen i Norge fortsatt er i støpeskjeen, sier Curien. – Disse prosjektene kjennetegnes av kapitalkrevende løp med en relativt lang tidshorisont. Vi forventer økt kapitalbehov til denne typen prosjekter i den neste tiårsperioden. Bildet stemmer også godt med konklusjonen fra den samlede dealflow-analysen av 1730 ulike fond og selskaper Nysnø har gjennomført de siste fem årene.
Norge har blitt et Lab-land
Elektrifisering er et annet område der Norge skiller seg ut. På grunn av vår tradisjon og historie med elektrifisering av hele samfunnet har vi blitt et «lab-land» hvor ny teknologi testes før den skaleres ut i hele markedet.
-Som franskmann er det lett å sammenligne landene. Jeg blir stadig overrasket over hvor lett det er å gjøre ting med mobilen her, forteller Curien. Siden vi er så langt framme på elektrifisering og digitalisering kan aktører enkelt teste nye løsninger, innen for eksempel smarthus. Det gjør at mange internasjonale selskaper ser til Norge når de skal innovere og teste. Her er både Infinity og Amogy suksesseksempeler, begge i vår fondsportefølje.
-Her har vi bygget oss en posisjon som en god partner for utenlandske investorer og fond. Da er det også et pluss å være statlig. Det å ha en solid partner «på bakken» hjelper både når de skal forstå norsk lovverk og reguleringer, men også når det kommer til så enkle ting som å ha en partner som er i riktig tidssone, forklarer han. Gjennom fondsinvesteringer har Nysnø etablert et nettverk på mer enn 350 ko-investorer. Disse er «gull» når norske klimateknologi selskaper skal vokse i utlandet.
-Jeg er stolt over hvordan Nysnø har bidratt til at noen av verdens fremste venture- og vekstaktører for klimainvesteringer har gjort sine første norske investeringer. Dette har også gjort at internasjonale selskaper har valgt å legge virksomhet til Norge, sier Jean Baptiste. Når unoterte vekstselskaper skal videreutvikles og skaleres står relasjoner og tillit sentralt. Disse selskapene finner du ikke med en prislapp på i butikken, klare for salg. Dette er selskaper som søker kompetente langsiktige eiere som kan stimulere til utvikling og vekst. De trenger verdifull kompetanse, komplementerende kunnskap og relevante nettverk. Skal vi ut i verden må vi ha direkte veier til disse miljøene.
Ny teknologi vil ikke være løsningen på alt
Det er mye som kreves for å lykkes i omstillingen, som villighet, satsing, tålmodighet og kapital. Dette avhenger igjen av geopolitisk stemning og å komme i møte kritikken som ofte er knyttet til utbygging av blant annet fornybar kraftproduksjon. Effektivisering gjennom teknologi og innovasjon kan løse mye, men det er ikke alt det kan løse.
-Teknologien ville ikke være løsningen på alt. For eksempel vil tradisjonell etterisolering av eldre bygg være svært viktig for å få ned kraftbruken og effektivisering. Det er ikke like tiltrekkende som ny teknologi, men det er ting vi bare må gjøre, sier Curien. En nøkkel framover vil være å satse på hvordan vi kan endre eller redusere alle former for forbruk. Innsikt og bevissthet blant forbrukerne er et viktig steg i dette.
-Det viktigste er å ha vilje til å endre seg. Det er så klart mye økonomi i det, men det mest krevende er likevel å endre vaner og holdninger, avslutter han.
Hva er dealflow?
Dealflow refererer til mengden av investeringsmuligheter som blir vurdert av investorer, venturekapitalister, private equity-firmaer, eller andre investeringsprofesjonelle. Det gir dem muligheten til å identifisere og velge prosjekter eller selskaper som passer best med deres investeringsstrategi og målsetninger. En rik dealflow indikerer et stort antall potensielle investeringsmuligheter, mens en svak dealflow kan begrense investeringsvalgene og potensialet for avkastning.